BESTILL pH-KIT An indication alerting the user that they should scroll down to see more content
IKKE STOPP, VI ER IKKE FERDIGE
Vi vil gjerne at de gode fiskeopplevelsene skal vare - ikke bare noen år, men også i fremtiden. Forsuring av vann og vassdrag truer derimot fiskebestander landet over. Derfor trenger vi din hjelp til å kartlegge hvor det bør kalkes, slik at skadene reduseres og mangfoldet i norske ferskvann bevares. Riktig kalkingsinnsats over tid har gitt god effekt, men nå ser vi negative konsekvenser av redusert kalkingsaktivitet.

 Bli med og gjør en innsats for felleskapet og fisken!

Våre ressurspersoner
står klare til å hjelpe deg.

Vår kontaktperson i Hedmark/Oppland: Christian Dufseth
Hedmark/Oppland
Christian Dufseth
Mobil: 995 89 327
christian@njff.org
Vår kontaktperson i Buskerud: Øyvind Fjeldseth
Buskerud
Øyvind Fjeldseth
Mobil: 971 93 287
o.f@njff.no
Vår kontaktperson i Akershus/Oslo: Hjalmar Eide
Akershus/Oslo
Hjalmar Eide
Mobil: 924 01 982
hjalmar.eide@njff-akershus.no
Vår kontaktperson i Telemark: Bjørn Erik Lauritzen
Telemark
Bjørn Erik Lauritzen
Mobil: 916 12 804
telemark@njff.org
Vår kontaktperson i Østfold: Ole-Håkon Heier
Østfold
Ole-Håkon Heier
Mobil: 959 45 599
ostfold@njff.org
Vår kontaktperson i Agder: Kari Røysland
Agder
Kari Røysland
Mobil: 481 51 914
vestagder@njff.org
Vår kontaktperson i Vestlandet: Alv Arne Lyse
Vestlandet
Alv Arne Lyse
Mobil: 911 48 154
lyse@njff.org
BESTILL pH-KIT

Takk for din bestilling. En bekreftelse er sendt til din epost adresse.

A box that contains a NJFF pH-Kit
Responsen og interessen for å innhente vannprøver har vært langt større enn vi i NJFF hadde sett for oss.
Vi har av budsjetthensyn satt en øvre grense på 950 pH-kit, som nå er nådd. Det vil derfor ikke bli sendt flere pH-kit i 2016.
Imidlertid ønsker vi å videreføre arbeidet med å kartlegge vannkvaliteten i flere vassdrag / lokaliteter i kommende år.
I august 2017 vil vi igjen ta opp dette arbeidet. 

Ønsker du å holde deg oppdatert kan du følge med på naturenkaller.njff.no.

Når bør vi ta vannprøve?

Surt vann har lav pH-verdi, og da kan det også inneholde aluminium som er giftig for fisk. Derfor gir pH en god indikasjon på hvordan fisken har det. Er pH alltid over 6,4-6,5 er det aldri noe problem, men nærmer den seg 6 eller er under 6 kan det være at den trenger hjelp for å trives. Så måler man pH i  området rundt 6,0, kan det være lurt å sende en vannprøve til analyse av flere stoffer for beregning av ANC (syrenøytraliserende kapasitet). Først da kan man være sikker på hvordan vannkvaliteten er.

DITT ARBEID ER VIKTIG

Hovedårsaken til forsuringen er langtransportert sur nedbør. Denne nedbøren kan bare fjernes gjennom utslippsreduksjoner basert på internasjonale avtaler.
I store deler av Sør-Norge overskrides fortsatt tålegrensen for sur nedbør. 
Naturenkaller_toppbilde_5.jpg

Kalking av vann og vassdrag

Kalking bedrer vannkvaliteten i sure vassdrag, og dermed også forholdene for fisk og andre organismer som lever i ferskvann. Myndighetene støtter derfor kalking i et stort antall elver og vann. Direktoratet for naturforvaltning har laget en handlingsplan for kalking som legger premissene for kalkingsarbeidet i Norge.

ØKT FORSURING GA ØKTE SKADER

Forsuringen i Norge startet på 1800-tallet og økte fram mot 1970. I 1925 fant man ut at fiskedøden skyldes surt vann, men koblingen med sur nedbør ble ikke oppdaget før på 1950-tallet. Skadene på fiskebestandene ble større i takt med økende forsuring, og samtidig førte forsuringen også tap av naturmangfold.
På det verste var 30 prosent av landarealet påvirket, og en av fem arter forsvant fra de sureste vassdragene. Mer enn 15.000 fiskebestander er utdødd eller påvirket av forsuring. 25 laksestammer døde ut, og minst 20 andre ble påvirket. Størst skade var det i Agder-fylkene.

KALKING BEDRER VANNKVALITETEN

Midt på 1980-tallet ble det satt i gang kalking, og i dag kalkes 21 laksevassdrag og 2.500 innsjø- og bekkelokaliteter. Effektene av kalkingen følges opp med overvåkning av vannkjemi, fisk, bunndyr og vannvegetasjon.

Mange år med kalking, samt redusert nedfall av sur nedbør, har bedret vannkvaliteten og sørget for at mangfoldet i naturen kommer tilbake. Det er ikke bare laksen som opplever bedre vannkjemi (økt pH og reduksjon av giftig aluminium). Også for næringsdyrene til fisken har kalkingen hatt en positiv effekt, selv om det er et betydelig potensial for ytterligere mangfold av arter.

I årene etter årtusenskiftet har imidlertid den positive utviklingen flatet ut, og det forventes ikke større forbedringer i forsuringssituasjonen etter 2010. Fortsatt er sur nedbør (svovel og nitrogen) en alvorlig trussel mot naturmangfoldet i ferskvann i Norge. I dag har ca  ti prosent av arealet i Norge forsuringsskader, og det er Sør- og Vestlandet som er hardest rammet.

SKAPT AV FOSSILT BRENSEL

Sur nedbør er først og fremst et resultat av forbrenning av fossilt brensel. Kraftverk, industrivirksomhet og transport er de viktigste kildene for utslipp som fører til sur nedbør. Rundt 90 prosent av svovel- og nitrogennedfallet i Norge kommer fra andre land, spesielt Storbritannia, Tyskland og Polen. Utviklingen i Europa er derfor viktig for omfanget av sur nedbør i Norge.

De europeiske svovelutslippene er kraftig redusert de siste 20-30 årene. I Øst-Europa skyldes det blant annet økonomiske nedgangstider, som har ført til nedleggelse av industri og redusert kraftproduksjon. I Vest-Europa skyldes reduksjonene som oftest at svovelfattig transportmidler har stor betydning for utslippene av nitrogen.

REDUKSJON I UTSLIPP SOM FØLGE AV INTERNASJONALE AVTALER

Siden 1980 har konsentrasjonen av svovel i nedbør i Norge blitt redusert med ca. 75 prosent, mens utslippene av nitrogen i samme periode er redusert med ca. 35 prosent. Reduksjonene skyldes i hovedsak oppfølging av internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner.

Flere forpliktende protokoller er undertegnet, blant annet Gøteborgprotokollen, som trådte i kraft i 2005. Avtalen er undertegnet av 22 europeiske land og har styrt utslippene av svovel og nitrogen i Europa fram mot 2010. I desember 2007 ble det vedtatt å starte et arbeid i 2008 for å styrke protokollen. Målet med planen er å oppnå enighet om en øvre grense for utslippene i 2020.

Antall målte vassdrag/statistikk
Punktene og målingsdataene på kartet er automatisk generert basert på innsendte prøver. Noen feil og avvik kan forekomme.
950

Utleverte pH-kit

164

Antall målinger

1476

Arbeidstimer nedlagt

0

Antall kalkede lokaliteter

Statistikken er innhentet siden 17. august 2015. Noen avvik kan forekomme.

Få med deg de viktigste pH nyhetene

LES SISTE pH - STATUS Les her
Fortell en venn om dette prosjektet!
Enkelte ting kan ikke sies ofte nok!